torsdag 30. januar 2014

Tunika med hemmelige lommer

Januar har vært spesiell og gått forbi som et blaff. Jeg har opplevd en rar måned hvor pappa brått og uventet ble borte, og plutselig ble alt snudd på hodet.

Håndarbeid er ofte både trøst og kos, men jeg har ikke hatt samme gleden av å strikke som bare for fire uker siden. Den vanlige roen har vært borte, og aller mest merket jeg det den første tiden. Likevel - med litt høyere skuldre og litt mindre fokus har en ny genser til snuppemor sett dagens lys. Ren plankekjøring, da. En veldig søt tunika fra Marte Helgetuns Strikk til barn - sjarm i hver maske.


Tunika med hemmelige lommer ble svært godt mottatt, selv om den fortsatt er for stor og må henge i skapet en stund ennå. Jeg elsker de fine detaljene i vrangborden og raglanfellingen!

Jeg har brukt Debbie Bliss Baby Cashmerino. Mykt, deilig og gusjegrønt!

8 kommentarer:

Elisabeth sa...

Det er ikke så lett når det skjer uventede ting som setter hverdagen på hodet, men du har da fått strikket en veldig fin tunika. Herlig modell dette her. Ta vare på deg selv en stund til, strikkegleden kommer nok også sterkere tilbake etterhvert :)

Janes hobbykrok sa...

Tunikaen ble jo kjempefin. Leit å høre om din far! Det blir så trist og rart når slikt skjer, men du får forsøke å komme deg videre.

Birgitte sa...

Trist å høre om din far. Du må ta vare på deg selv! Strikkelysten kommer nok etter hvert. Tunikaen var søt og fin, kjekt at den ble godt mottatt.

Karin sa...

Så trist å høre at du har mistet din far. Livet er sjørt og en vet ikke mye før seg heldigvis. Håper du etterhvert finner trøst i håndarbeidet igjen, slik at det blir lettere for deg å leve med tapet av din far. Ta godt vare på deg selv og familien. Klem

LisaM sa...

Sender en stor klem♥ opplevde det samme selv, så skjønner godt at det har vært tungt.
Håper du nå etterhvert ser litt lysere på ting, får senket skuldrene og greier å kose deg litt med strikking igjen.
Det er noe som heter "terapi i hver maske".... er ikke så dumt det.
Tunikaen ble fin den, flotte detaljer som jeg faktisk ikke har lagt merke til på bildet i boka...

Klem fra meg

Anne Marie sa...

Det var triste nyheter. Ikke så rart om strikkefokuset ikke er på sitt beste. Ta vare på deg selv, og ta den tiden du trenger... verden går ikke under om man ikke får blogget om nye strikkeprosjekter. Vi venter til du kjenner at du både vil strikke og blogge igjen. Varm klem.

Hildegunn sa...

Skjønner godt at du er trist og lei, du må ta vare på gode minner.
Strikking kan ofte være terapi, og du har jo klart å strikke en veldig fin tunika til snuppa di.

Sender over mange gode klemmer!

Ewa sa...

Przepięknie wygląda !